Banen bygges
1:2
Mer enn 300 mann deltok i byggingen av jernbanen. Det var omreisende folk som søkte arbeid, svenske rallarer og lokale arbeidsfolk. Hele dalføret ble påvirket av byggeaktiviteten og den voldsomme befolkningsøkningen.
Ingeniørfirmaet Strøm & Hornemann ledet arbeidet frem til våren 1907. Da oppsto det en konflikt mellom ingeniørfirmaet og Christian Thams, og Salvesen & Thams’ egen ingeniør, Ziegler, tok over ledelsen av prosjektet.
Tross utfordringer av ulikt slag var samarbeidet mellom de ulike arbeidslagene svært effektivt. Utstyrt med kun hakke, spade, trillebår og mindre damplokomotiv, anla de spor mellom Orkanger og Svorkmo på kun ett år og åtte måneder.
Damp eller elektrisitet?
1:3
Da konsesjonssøknaden ble sendt, var det ikke bestemt om banen skulle gå på damp eller elektrisitet. Elektrisitet var generelt lite utbygget, men dampdrevne lokomotiver hadde lavere trekkraft – og frakt av kis fra gruvene ville kreve høy fraktkapasitet.
På starten av 1900-tallet var det gjort noen lovende forsøk med enfasede vekselstrømsmotorer på baner i Europa, og Salvesen & Thams bestemte seg etter hvert for å bygge landets første elektriske jernbane. Det var et valg med store konsekvenser. Blant annet måtte de sikre seg fallrettigheter i flere vassdrag og bygge kraftstasjoner og overføringslinjer.
Smalt eller bredt?
1:4
Da man først begynte å bygge jernbaner rundt omkring i verden, fantes det ingen felles standard for bredden mellom skinnene.
Smalspor hadde dominert i Norge siden 1850-tallet, men i 1898 vedtok Stortinget at Bergensbanen skulle bygges med det vi nå kaller normalspor. Thamshavnbanen ble likevel bygget med smalspor, og er sammen med Gråkallbanen i Trondheim den eneste norske banen som har 1000 mm sporvidde.
Malm, gods og mennesker
1:5
Transport av kis var selve hjertet i jernbanevirksomheten. For å transportere denne viktige råvaren ut i verden brukte man spesialbygde kisvogner, og for de fleste i Orkdalen var de lange togsettene med kisvogner som dundret gjennom dalen et kjent syn.
Men Thamshavnbanen hadde også gods- og persontrafikk helt fra starten av i 1908. Det antas at rundt 8 millioner reisende reiste med toget fra åpningsdatoen til siste persontog gikk mellom Løkken Verk og Thamshavn 30. april 1963.
Kistransporten fortsatte til 1974. Da hadde gruveselskapet endret produksjonen til kobber- og sink-konsentrater fra sitt nye flotasjonsanlegg, og lastebiler tok over transporten.
Høytidelig åpning i
flere omganger
1:6
I 1908 ble strekningen Thamshavn–Svorkmo åpnet av H.M. Kong Haakon VII. To år senere var det åpning av strekningen Løkken– Svorkmo, og denne gang var det statsministeren Wollert Konow som foretok den offisielle åpningen.
«Denne bane er i flere henseender en begivenhet. Banen var den første bruksbane, som fik koncession på almindelig trafik, dernest den første private jernbane uten nogetsomhelst statsbidrag og endelig den første elektriske jernbanen i Norge. Det var derfor en merkedag for landet.» (utdrag fra Konows åpningstale, gjengitt i Nidaros, 16. august 1910)
Thamshavn-
banen som kulturminne
1:7
Ideen om en museumsjernbane oppsto allerede da trafikken ble innstilt i 1974. Men det tok mange år før det ble en realitet. Ildsjeler satte i gang en redningsaksjon for å berge mye av jernbanemateriellet som sto klart til å sendes til opphugging. Thamshavnbanens Venner ble etablert i 1982, og året etter – på dagen 75 år etter at Kong Haakon VII hadde åpnet banen, ble Thamshavnbanen som museumsjernbane åpnet, med persontog mellom Løkken og Svorkmo.
I dag er Thamshavnbanen et fredet kulturminne. Banens infrastruktur og det unike togmateriellet som er bevart og restaurert, forteller historien om moderniseringen av Norge, om industrieventyret og om hvordan verden både ble mindre og større på samme tid når kis og folk fikk moderne og effektiv transport.
1: KLAR TIL AVGANG
10. juli 1908 sto H.M. Kong Haakon VII på Svorkmo stasjon og erklærte Thamshavnbanen for åpnet. Industrialiseringen av gruvedriften på Løkken forutsatte effektiv transport av de store mengdene kis som skulle leveres ut i verden.
Eierne av gruveselskapet, Christian Salvesen og Christian Thams, bestemte seg for å bygge Norges første elektriske jernbane – som også ble verdens første vellykkede jernbane drevet på vekselstrøm.