2: LOKOMOTIVENE PÅ THAMSHAVNBANEN
Kisvogner
Fra 1908 til 1974 var det i alt 93 kisvogner i bruk. De første 23 vognene ble levert til banens åpning fra Strømmens Værksted. Senere leveranser kom fra Skabo Jernbanevognfabrikk. Den største anskaffelsen, på 38 kisvogner, fant sted i 1916 – i forbindelse med den store produksjonsøkningen ved gruva.
Kisvognene fra Skabo hadde en lasteevne på 14 tonn og en egenvekt på 5,5 tonn. Et vanlig kistog besto av rundt 20 vogner, med en samlet togvekt på om lag 450 tonn.
Godsvogn 109
I 1916 fikk Thamshavnbanen levert tre stakevogner fra Skabo Jernbanevognfabrikk, nr. 107, 108 og 109. Nr. 109 er bevart og restaurert. Stakevognene ble benyttet til transport av blant annet ved og bygningsmaterialer, eller grus som ble holdt på plass av 40 cm høye karmer.
Det var ulike typer godsvogner i bruk på banen. Disse ble levert som stakevogner eller lukkede godsvogner fra enten Strømmen Værksted eller Skabo Jernbanevognfabrikk. Godstrafikken endret seg over tid, noe som medførte ombygging og tilpasning av vognmateriellet – f.eks. til magnetittvogner i 1920, og flatvogner på 1950-tallet.
Egenvekt: 6 tonn
Lengde: 8 004 mm
Lastekapasitet: 13,5 tonn
Lasteflate: 14,4 m²
Volum: 5,9 m³
Damp-
lokomotiver
damp-lokomotiver
Selv om Thamshavnbanen er elektrisk, har det vært flere typer damplokomotiv her. Det første var et eldre damplok kjent som «Kvenna», også kalt «Kaffekvenna» – kjøpt brukt fra Nesttun–Osbanen og bygget om til en sporvidde på 1000 mm. Kvenna trakk det aller første kistoget på banen, den 17. november i 1907.
Noen år senere kom damplok nr. 9, et lite, seks-koblet damplok fra den tyske produsenten Borsig. Under andre verdenskrig kom også damplokomotivene nr. 11–15, og nr. 99.221 og 99.223. Dette gjorde at driften kunne opprettholdes selv om den elektriske togdriften brøt sammen etter sabotasjeaksjoner.
Motorvogn
nr. 5 og 6
Montasjevognen ble først brukt i det omfattende arbeidet med å bygge banens kjøreledning, og senere til vedlikehold av dette. Dette er noe av det eldste bevarte materiellet fra banens tidlige periode. Vognen består av en trekonstruksjon montert på et jernbaneunderstell, og den gjorde det mulig for arbeiderne å komme opp i høyden for å montere og vedlikeholde det elektriske anlegget over sporet.
Montasjevognen ble bygget etter tegninger fra Elektrisk Bureau, trolig ved banens eget verksted på Thamshavn. «Tårnvogna», som den også ble kalt, var i bruk i om lag 90 år – helt fram til slutten av 1990-tallet.
Personvogn
nr. 9, 10, 11 og 12
Personvognene ble levert av Skabo Jernbanevognfabrikk til åpningen i 1908, og var i bruk til persontrafikken ble innstilt i 1963. Vogn 9 og 10 hadde to kupeer for 3. klasse (40 sitteplasser) samt gods- post- og konduktøravdeling. Vogn 11 og 12 hadde to 3. klasse-kupeer og en kupé for 1. klasse (52 sitteplasser).
Vogn 12 går i dag på Setesdalsbanen (museumsbane), mens vogn 11 går her på Thamshavnbanen med rekonstruert 1. klassekupé – siden denne var gjort om til 3. klasse-kupé i 1949.
Lengde: 16140 mm.
Vekt: 16 tonn
St. hastighet: 60 km/t
Antall sitteplasser: 40/52
Montasjevogn
Montasjevognen ble først brukt i det omfattende arbeidet med å bygge banens kjøreledning, og senere til vedlikehold av dette. Dette er noe av det eldste bevarte materiellet fra banens tidlige periode. Vognen består av en trekonstruksjon montert på et jernbaneunderstell, og den gjorde det mulig for arbeiderne å komme opp i høyden for å montere og vedlikeholde det elektriske anlegget over sporet.
Montasjevognen ble bygget etter tegninger fra Elektrisk Bureau, trolig ved banens eget verksted på Thamshavn. «Tårnvogna», som den også ble kalt, var i bruk i om lag 90 år – helt fram til slutten av 1990-tallet.
LOKOMOTIV
1, 2 OG 3
Lokomotiv nr. 1, 2 og 3 ble levert til banens åpning i 1908 og regnes som pionerprosjekter innenfor jernbanedrift med vekselstrøm. Lokomotiv 1 og 3 ble sprengt i sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig. Lokomotiv 3 ble reparert og etter hvert gitt bort til elektroavdelingen på NTH (nå NTNU) i 1972. Lokomotiv 2 er i bruk på museumsbanen, som verdens eldste vekselsstrømsdrevne lokomotiv i drift.
Produsent: British Westinghouse (elektrisk utrustning) og W. G. Bagnall (mekanisk utrustning)
Akselrekkefølge: Bo' Bo'
Transformator: 80 kVa
Antall motorer: 4
Motortype: Westinghouse
Ytelse: 160 hk
Maksimumhastighet: 40 km/t
Trekkraft: 50 tonn
Lengde: 8500 mm
Vekt: 20 tonn
Ø drivhjul: 835 mm
LOKOMOTIV
7 OG 8
Dette var Thamshavnbanens arbeidshester som trakk kistogene fra levering i 1918 til trafikken ble innstilt i 1974. Begge lokomotivene ble sprengt i en sabotasjeaksjon 31. oktober 1943. De ble gjenoppbygd på Thamshavn (Lok 7) og i Oslo (lok 8). Lok 8 ble sprengt en gang til av Oslogjengen med Gunnar Sønsteby i spissen, men ble reparert nok en gang og er fortsatt i bruk på museumsbanen.
Produsent: Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget (ASEA) (elektrisk utrustning) og AB Svenska Järnvägsverkstäderna (ASJ) (mekanisk utrustning)
Akselrekkefølge: B' B'
Transformator: 350 kVa
Antall motorer: 4
Motortype: E 100
Ytelse: 400 hk
Maksimumhastighet: 50 km/t
Trekkraft: 380 tonn
Lengde: 9030 mm
Vekt: 44 tonn
Ø drivhjul: 1000 mm
LOKOMOTIV
5 OG 6
Lokomotivene ble satt i trafikk i persontogene fra 1950, som erstatning for lokomotivene 2 og 3. Etter at persontrafikken ble nedlagt i 1963 ble de brukt som skiftelokomotiver ved lasting av kisvogner på Løkken og tømming av disse på Thamshavn. Lokomotiv 5 ble satt i drift igjen da museumsbanen åpnet i 1983. Lok 6 var også i drift på museumsbanen i perioden 1986-1996.
Produsent: Norsk Elektrisk & Brown Boveri AS (NEBB) (elektrisk utrustning) og Skabo Jernbanevognfabrikk AS (mekanisk utrustning)
Akselrekkefølge: Bo
Transformator: 225 kVa
Antall motorer: 2
Motortype: ELM 1380 st.
Ytelse: 240 hk
Maksimumhastighet: 60 km/t
Trekkraft: 200 tonn
Lengde: 6920 mm
Vekt: 22 tonn
Ø drivhjul: 850 mm
KONGEVOGNEN
Kongevognen ble levert til åpningen av Thamshavnbanen i 1908. Siden HM Kong Haakon VII var passasjer, fikk vogna kallenavnet Kongevognen. Den ble senere brukt som representasjonsvogn for selskapets ledelse.
Utvendig er vogna bygget i teak, opprinnelig i gullfarget mønster, men malt burgunder i 1929. Innvendig er det luksuriøse detaljer som preget tapet, lyse gipsornamenter, mørk eik med rike utskjæringer, seter i rødfarget bøffelhud, lysekroner i taket og et eget toalett bak frostet glass.
Dette er den verdens eldste motorsalongvogn som fortsatt er i drift.
Produsent: British Westinghouse (elektrisk utrustning) og United Electric Car Co. Ltd. (mekanisk utrustning)
Levert år: 1908
Akselrekkefølge: Bo' 2
Transformator: 40 kVa
Antall motorer: 2
Motortype: Westinghouse
Ytelse: 80 hk
Maksimumhastighet: 50 km/t
Antall sitteplasser: 19
Lengde: 12870 mm
Vekt: 22,8 tonn
Ø drivhjul: 835 mm
SOMMERLOKET
Lokomotivet ble levert i 1950 og overtok nummeret etter Westinghouse-lokomotivet som ble kondemnert under krigen. Dette lokomotivet var tiltenkt jobben som kislokomotiv, men kom seg ikke opp stigningene mellom Svorkmo og Løkken på vinteren. Det fikk dermed klengenavnet «Sommerloket» – og kanskje var det derfor det på 1960-tallet ble malt grønt, i motsetning til de øvrige lokomotivene som var blå. Lokomotivet var i drift til 1974 og går nå i trafikk på museumsbanen.
Produsent: Norsk Elektrisk & Brown Boveri AS (NEBB) (elektrisk utrustning) og Skabo Jernbanevognfabrikk AS (mekanisk utrustning)
Akselrekkefølge: Bo' Bo'
Transformator: 445 kVa
Antall motorer: 4
Motortype: ELM 1380 st.e
Ytelse: 480 hk
Maksimumhastighet: 60 km/t
Trekkraft: 400 tonn
Lengde: 9300 mm
Vekt: 40 tonn
Ø drivhjul: 850 mm
LOKOMOTIV
9 OG 10
Disse dieselmekaniske lokomotivene ble anskaffet i 1952 for å erstatte de siste damplokomotivene som hadde vært i bruk på Thamshavnbanen. Det fantes spor som ikke var elektrifisert, særlig på lagerområdene og smelteverksområdet på Thamshavn, og det var derfor behov for noen lokomotiver som gikk på damp eller diesel.
Produsent: Ruston
Akselrekkefølge: Cdm
Type: 165 DS
Antall motorer: 1
Motortype: Ruston Mark 6 VPHL 6 syl.
Ytelse: 165 hk
Maksimumhastighet: 30 km/t
Trekkraft: 380 tonn
Lengde: 6464 + koblinger
Vekt: 32 tonn
Ø drivhjul: 978 mm
Brenselolje: 360 l (80 gallons)