4: FØR JERNBANEN KOM
Danskekongens drøm
4:1
På 1600-tallet var Danmark-Norge et monarki der kongen hadde full kontroll over rikets ressurser. Kristian IV hadde et sterkt ønske om å øke skatteinntektene sine – blant annet fra bergverkene. For å stimulere til mer gruvedrift innførte han en ordning hvor den som fant malm, fikk større rettigheter til drift. Og flere kobbergruver ble startet opp: på Kvikne i 1632, Ytterøya i 1635, Røros i 1644 og Løkken i 1654.
Danskekongens misnøye
4:2
Kongen av Danmark-Norge hadde full kontroll over gruvedriften og kunne både dele ut og kalle tilbake privilegier. Rett før jul i 1683 sendte Kristian V et brev til overbergmester Brostrop von Schørt i Norge, hvor han klaget over at en nylig innført bergordning ikke hadde blitt fulgt opp. Ordningen skulle føre til bedre drift av gruvene i Norge – og dermed større skatteinntekter til kongen i København. Nå var kongen misfornøyd og truet med å trekke tilbake retten til å drive bergverk.
Bergordningen ble sendt ut med befaling til amtmennene om at de skulle kunngjøre den på passende steder. Men vi har dessverre fått rede på at denne bergordningen ikke bare ikke er blitt fulgt, men til og med ikke er blitt kunngjort enkelte steder.
Så vår «Allernaadigste» vilje og befaling er at du gjør den foranstaltningen at nevnte bergordning straks blir tilbørlig lest på alle verk hvor det ennå ikke har skjedd, og at du har godt oppsyn med det og gjør det med flid, slik at alle som har noen andel i bergverk, det være seg sølv, kobber, jern eller andre verk, hva det enn kan være, kan tape verkene hvis de ikke på alle måter retter seg etter den sist utsendte «Allernaadigste» bergordning.
Skrevet på vårt slott København den 22. desember anno 1683.
Under vårt signet.
Christian / M: Moth.
Kobber ut i verden
4:3
Fra 1600-tallet ble kobber en av Trøndelags viktigste handelsvarer. Verkene på Røros, Kvikne, Løkken og i Selbu sendte kobberplater med hest til Trondheim, hvor de ble skipet videre ut i den store verden. Handelen ble styrt av byens kjøpmenn, og velstanden den førte med seg kan ha vært en grunn til at mange danske handelsfamilier slo seg ned i Trondheim.
En stor andel av kobberet ble sendt til Amsterdam, og så videre til byen Stolberg hvor det ble produsert gryter, nåler, lysestaker, knapper og skospenner. Noen av disse produktene fant også veien tilbake til Norge.
Tollisten viser mengden garkobber (kobber med middels renhetsgrad) som ble skipet ut fra Trondheim i 1760. Selgerne var stort sett rike handelsfamilier i Trondheim som eide parter i kobberverkene. I 1760 var kammerråd Hilmar Meincke den største eieren i Løkken Kobberverk. Det var også han som solgte mest kobber fra verket – og det aller meste ble skipet til Amsterdam.